nordpå

Wroooom... klask klask

1630 fredag, Alta

Du tror kanskje det regner når ruta dekkes av små dråper? Ved neste drag av vindusviskerne oppdager du at ruta smøres inn av en seig guffe. Det er insektenes dødssaft. Pollen og nektar, blandet med blod, svette, tårer og håp. De surret bekymrinsløst over asfalten i de nordsvenske skogene en julikveld. Han over henne, zzzzum, hun med hans svigermor i helene, nabohumla på piknik og smålarvene på tur etter en runddans hos første par.

Året det smalt var 2012.

Det er vi som kjører forbi Øverkarlix. Bak oss ligger noen mil i Finland, men før det - 17 mil og 17 år i Finnmark. Foran oss nå, forbi gørra etter insektene, ligger resten av den første 9-timeren. Vi drikker kaffe begge to. Et knippe rusa rånere ler av oss der vi belmer innpå utenfor stasjonen i Tøre. Motet er på topp ned E4. Dette går bra. Så feil kan man ta.

1900 lørdag,Vebomark

Vi fortsetter med en 13-timers etappe fra Skellefteåtraktene til Varteig hvor stoppetida er en halv time totalt. Vi kjørte 120 mil den dagen over i natta tilbake til dagen. 200 mil i alt - og kom ikke her å si det er kortere.

Jeg har målt med et olmt øye på veien og et på triptelleren! "De sa alle at det hadde vært en fin tur", nei - det var en lang tur i et ingenmannsland hvor høga kusten var eneste variasjon i landskapet. Jeg fikk krampe i leggene av å gi gass. Emil sov fra 0300, men hadde voksesmerter. Barnet vrir seg og klynker. Mammaen myste mot morgensolen og kjørte på full blære for å skremme søvnen unna.  Det var oss mot milene.

0800 søndag, Varteig

Mormor og morfar i døra. Sivo logrer gjenkjennende mot mitt trøtte fjes. Den har vel sett det før. Det er her jeg sover ut mellom arbeidsøktene i Finnmark.

Kaffe og litt prat før dyna inntas av to langveisfarende. Foran oss, 10 dager ferie og et videre liv i Fredrikstad. Bak oss, to tøffe døgn for å få bilen ned og 17 herlige år i mulighetenes fylke.


Men en ting må jeg berømme dette langstrakte landet, ved navn Sverige, i øst for. De hadde ikke satt opp en eneste bomstasjon! Hvor blir´e av oljepenga..sier jeg bare..