Jeg treffer deg fra tid til annen. Du har forskjellige fjes og fremtoninger, men en ting har du alltid med deg. Du sjekker både meg og venninna mi - bak våre rygger tror du vi ikke vet om hverandre. Hvorfor tror du at vi ikke snakker sammen og avslører deg? Det er ganske utrolig at du gjør dette. Liker du tanken eller har du en plan om at du kan få den ene ved å gå gjennom den andre? Når vi oppdager slikt synker din verdi ned i skoene dine, vet du. Vi ser på deg som en taper.
Hei du, jeg har ikke truffet deg ennå. Likevel, vi snakker sammen og du vil gjerne møte meg sier du. Jeg har nettopp fått vite at du gjør det samme med venninna mi. Hva skal jeg da si til deg? Jeg har respekt for deg som menneske, men jeg klarer ikke å forholde meg til dette. Jeg synes det er vanskelig å avvise deg som venn ettersom vi ikke har kommet så langt at det er nødvendig. Jeg får vente å se på ditt neste trekk, men du skal vite at venninna mi vet. Og, jeg er ikke interessert i å være hverken første eller annen fiolinist. Jeg vil være den eneste.
Hei du, du sender meldinger til meg som ikke kan vises til andre. Jeg sitter sammen med venninnene mine og du chatter visst med fler av oss samtidig. Jeg vil ikke ha slike meldinger og spør venninna mi om hvordan hun takler disse. Hun bare ler av deg. Jeg synes bare du er ekkel.
Hei du - du skal visst ikke føle deg for trygg - vi vet nemlig. Jeg snakker gjerne med deg, men jeg er egentlig ikke interessert. Fascinert kanskje.
Hei du, er du en slik kar som får meg til å smile?
Deg liker jeg.
Dere andre - stay off
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar